Lillesøster

Da har vi vært og hentet Lillesøster.

Hun er fantastisk søt og tillitsfull. Fortsatt er storesøster nokså sur (går bort til henne for å frese), men vi håper det går seg til snart.

Hvordan kan noen være sint eller redd for et sånt lite vesen?

Fra skogkatt til ragdoll

Etter at Lillefot ble borte, føltes huset helt tomt, og tiden sto omtrent stille. Så jeg bestemte meg for å skaffe meg en katt. Ikke for å erstatte Lillefot. Det er helt umulig. Men fordi kattunger er koselige og livsbejaende.

Jeg har alltid trodd at jeg var et skogkatt-menneske. Men da jeg mistet Lillefot, var det ikke riktig med en skogkatt. Det ble for nært tanken på å forsøke å erstatte henne.

Etter å ha lest om ragdolls på nettet, bestemte jeg meg for å gå for en ragdoll. Jeg kontaktet oppdretteren Diadem’s, og var så utrolig heldig at jeg får mulighet til å gi (N) Diadem’s Sussie et hjem. Hun er en blå mitted ragdoll, som er verdens skjønneste vesen. Er det mulig å være så søt?!

Så nå gleder vi oss til å kunne hente henne hjem.

(N) Diadem’s Sussie

Søteste konfekten i esken

Det er jul. Visse ting hører med, f.eks. konfekteske. Her med den søteste konfekten i esken:
Søteste konfekten i esken

Lillefot fikk en betent kul i det ene kinnet nå i julen. Veterinæren måtte legge henne i narkose og tømme og vaske. Man kan så vidt se snittene på bildet. Nå er det antibiotika og smertestillende noen dager.

Men heldigvis gikk det bra!

Jeg ser deg nok…

Jeg ser deg nok...

Jeg tror jeg har nevnt at kattene mine ikke liker kameraet mitt noe særlig. Men jeg må jo liksom forevige de nydelige nøstene mine. Det kan da knappest gå under betegnelsen “dyremishandling”?

Zorba’s Katja er litt usikker på akkurat dèt. Her ser hun på meg med en lettere irritert blikk.

“Det må da gå an å legge ned det kameraet og heller klø meg bak øret når du først står der?”

Hva gjør du?

Jelly kikket ut på livet fra verandaen. Jeg kikket på Jelly med kameraet, over verandakanten. Jeg tror Jelly syntes jeg så veldig merkelig ut der jeg hang.

Jeg er tilbøyelig til å si meg enig.

Men Jelly er jo så høflig at hun hilste allikevel…

Første nyttårsdag

Kattene mine bryr seg ikke om sånne ting som høytider.
Med et hederlig unntak:
Jul.
Jul er ensbetydende med “julemat”, som i vår verden er tunfisk. Jeg kan garantere deg: Ribbe, gå hjem og vogg.
Lyden av å ta bokseåpneren ut av skuffen, gjør at mine tre skogkatter kommer løpende. Lyden av å ta ned de tre tunfiskmatskålene fra hylla, frembringer et usedvanlig unisont kattekor. “Kom igjen, kjør på, folkens!”
Men nå er det første nyttårsdag, og vi er på slanker’n alle sammen. Tøff start på året…